Kveldsvandring i hagen

Gyllenlakk (Erysimum cheiri)

På denne tiden er alt så overdådig og vakkert. Det første rosefloret er på sitt mest spektakulære. I år har de bare fått litt kompost og hestemøkk. i tillegg til dette har de fått akkurat passe porsjon med sol og regn, og det ser ut som det er helt ideelt for en blomsterprakt til glede for oss.

Det har vært veldig varmt denne uka. Jeg så det på rosene at de ønsket seg nedbør. I går kom det. Det har regnet jevnt hele natten og fram til midt på dagen. 

Jacques Cartier kommer nå for fullt. Den har den vakreste, rene rosafargen av alle rosene.

Charles de Mills er helt i startgropen. Mens Constance Spry er over toppen.

 

Jacques Cartier, en vakker portlandsrose oppkalt etter en fransk oppdagelsesreisende.

Gallicarosen Charles de Mills, kjøpt på Vestby planteskole for noen år siden.

Alchymist, blomstrer i flere nyanser av aprikos

 

Blomstring ved øvre dammen.

Stjerneskjerm – Astrántia májor

Storrobinia (Robínia pseudoacácia L.)

 

Storrobinia (Robínia pseudoacácia L.) kommer fra østlige deler av USA. I likhet med gullregn, tilhører robinia erteblomstamilien.

Under gunstige betingelser blir det et stort tre, opp til 25 meter høyde og 15 meter vidde. Robiniaveden er sterk og holdbar og treslaget er derfor etterspurt. I USA brykes trevirket til blant annet båtbygging.

Når du reiser ut av jernbanestasjoner i England eller Sør-Europa ser du robinia langs jernbanesporene. De sprer seg lett, og derfor er robinia tatt med i forskriften om fremmede organismer som kan true norsk naturmangfold. I vårt milde klima i Ryfylke, må vi tenke på risiko for spredning når vi planter den.

I Europa var det en gartner ved det franske hoff som sådde frø de hadde fått fra nybyggere i Amerika. Gartneren het Jean Robin og den salige Linné æret gartneren da han ga plantene eget slektsnavn.

I Norge har treet vært plantet i parker langs kysten fra 1800-tallet. Til Elidas hage kom den i 2016. Vi plantet den i skoghagen. Den har ikke tatt av, faktisk synes jeg den vokser litt puslete.

Mme Hardy

 

Denne vakre damaskrosen er foredlet tidlig på 1800-tallet. Blomstene er kritthvite, tett i tett med innoverbuede kronblad og med et grønt "øye".

Rosen dufter herlig.

Jeg kjøpte denne i 2019 på Vestby gartneri. Jeg har ikke angret.

 

Alkymistene i hagen

I middelalderen jobbet alkymistene, som var datidens kjemikere. Drømmen for yrkesgruppen var å omdanne et simpelt metall til gull. Den som kunne gjøre det!

Alchymist (Kordes fra 1956) er en klatrerose med stor livskraft. I Elidas hage har vi plantet to stykker. Den ene som klatrer i en rosebue sammen med Lykkefund, kiwiplanter og clematis, har blitt 3-4 meter.

Den starter med blomstring tidlig. Fargene på rosene endrer seg ettersom rosen springer ut. Det er nyanser fra svakt rosa til rosa, gult til orange. Og her er vel linken til middelalderens alkymist- det å omdanne noe til et edelt metall i glinsende farger.

 

Kveld i Stavanger botaniske hage

 Kveldsturen gikk til Ullandhaug for å se på lommetørkletreet som blomstrer i botanisk hage.

Og vi ble ikke skuffet. Davidia involucrata stod og blafret med sine hvite høyblader. Det er like flott å se på hver forsommer.

Botanisk hage hadde flere spennende vekster i blomst nå, blant annet

snøklokketre, Halesia carolina, svovelpeon og Chile-ildbusken.

Valmuesøsteren var på hell-men likevel så vakker som få. Hun nikket til oss i den litt kjølige junivinden.

 

Makrell i fjorden

 

Dette er like fint hver gang.

Stille på fjorden, harpesene glir sakte ned i sjøen med alle blanke skjeene og de fargerike gummimakkene og så- har loddet falt av? Snøret ble så lett! Nei, det er makrell som svømmer avgårde og tilbake igjen, med mye energi, alltid i bevegelse.

Makrell og mai hører sammen. Da kommner denne blanke fisken i store stimer inn til kysten for å gyte. Den vandrer over store områder i de frie vannmasser, helt fra nordøstkysten av Afrika.

Makrellen er viktig for de marine økosystemene langs kysten, det er bærekraftig å høste den- og ikke minst, den smaker fortreffelig. 

Makrell i røykeovnen

Varm juni

Junivarmen har virkelig vært fantastisk for hagen. Vi har ruslet rundt barbeint og gledet oss over alt det fine. Og temperaturen i sjøen stiger, så når det blir for varmt i hagen, blir det en dukkert i sjøen.
Makrellen er i fjorden og det er stor stas å fiske med harp. Plutselig beveger den seg og det kommer gjerne flere makrell på. Så er det å hale de oppi båten, hvor det alltid ender med vas på snøret. Men middagen blir reddet.
Rosene i hagen har vel knapt vært finere enn i år. Jeg grov ut komposten i vår og alle fikk en god matpakke med mørk, seig kompost. Deretter var vi oppe hos bonden og fikk så mye hestemøkk vi ville ha. Trillebår etter trillebår ble fylt og lesset av igjen i hagen.
Slik jeg har lest meg til- skal hestemøkk helst ha følge av annen næring, for nitrogenet sin del- derfor strødde jeg på litt hønsepellets til slutt.
Under følger noen av rosene som blomstrer i Elidas hage.

Complcata

Denne gallicatrosen, Complicata, plantet i fjor. Denne rosen blir stor, over 2 meter. Den har store, flagrende, enkle rødrosa roser med hvitt i bunnen av kronbladene.

Mme Hardy, en rotekte damaskrose

 Mme Hardy er en fantastisk, duftende rose. Sterkt bladverk og runde, lett avflatete roser med grønt i midten. Dette er en rotekte rose.

James Galway

James Galway

Jaques Cartier

 Jaques Cartier er ikke fin hvis det kommer for mye regn. Hun klarer ikke  å åpne seg. Men i år er det sol hver dag og rosebusken har tett i tett med blekrose blomster. Dessverre har hun mange torner, hvis ikke skulle hun vært fin i oppsatser. Men hun dufter helt fantastisk!

James Cartier har fått selskap av skvalderkål som blomstrer. Det var vakkert, men ugresset ble likevel fjernet.

Fantastiske Alchymist. Gir seg aldri!

Alcymist

Den rotekte gallicarosen Rosa Mundi.

Rosa Mundi

 

Duetre

 Smak på navnet- Davidia involucrata, det må være navnet på noe vakkert.
På norsk sier vi duetre eller lommetørkletre.
Dette treet står i Rogalandsarboretet
 
Vi reiste dit en kveldstur i uka som er bak oss nå.
Varm og lys junikveld, nesten ikke folk i arboretet- bare oss og fuglene.
Rart at det ikke var flere folk i parken, rhododendrion er jo nå på sitt vakreste.

Men vi kom primært for å se på det vakre duetreet. Blomstene er små og brune, sitter i en blomsterstand i sentrum av to lange hvite høyblader.

De hvite bladene blafrer i vinden som hvite kluter på en snor, eller lommetørkler i vinden.

Treet må bare oppleves. Det er ennå blomstringstid. I Botanisk hage i Oslo står også et vakkert duetre. Ta turen dit om du bor i Oslo. Er di Siddis kan du reise til Rogalands arboretet.

Koronaepidemi og hagen

Vi kommer oss ikke til Elidas hage i påsken. Det er hytteforbud som må respekteres. Så hagen må feire påske alene. Det klarer hun helt sikkert aldeles ypperlig.
Her kommer noen bilder fra tidligere påsker.

Wisley Garden

Sørvest for London ligger Wisley Garden, flaggskipet til Royal Horticultural Society. Her er det mye av alt for en hageinteressert. I hagen, eller jeg vil heller si parken, finner du
Cottage Garden, japanske hager, skoghager, dammer, fosser, klatrevekster langs teglsteinsmurer, grønnsakshager, frukt- og bærhager, rosehage, tropisk hage, bonsaihage, steinbed, staunderabatter, trær, stier, gressbakker, eikeskog med stier, dammer, innsjø, fugler og alle oss besøkende som vandret på kryss og tvers i den aldeles praktfulle parken.
En hel dag er ikke nok for å se parken. Dette er en park man må besøke gang etter gang etter gang. Hvis man er av det slaget. Jeg kjenner meg varm og stolt av å tilhøre en bitteliten flik av den store og varierte hortokultur.

En nydelig floks som gikk igjen i flere samplantinger.

Oonothera macrocarpa lyser flott opp i bedet.

I parken er det mange benker, alle forskjellige . På benken er navn til privatpersoner som har
donert gaver til parken.

Astilbebedet på sitt vakreste.

Cornus kousa ´Miss Satomi`

Rosen ´ For Your Eyes Only´

Store roser på ´Sally Holmes´

Quercus Castaneifolia i Kew Gardens

Chestnut-leaved oak, eller kastanjebladet eik var et fantastisk syn. Det imponerte på alle måter.
Treet hører hjemme i fjellene i Kaukasus og Iran. I 1843 kom botanikere tilbake fra en ekspedisjon med nøtter fra Quercus Castaneifolia. Frø ble sådd og et lite tre spirte. Det ble plantet i 1846 av Kew Gardens første direktør- Sir William Hooker.

Dette treet er nå det største i Kew Garden. Det er 37 meter høyt og har en stammediameter på 2,5 meter. I følge parkens informasjon har treets løvverk en biomasse på 298 kg.
Treet kan bli opptil 1000 år gammelt.



Du kan lese mer om treet på KewScience