sopp i oktober

Vi trodde soppsesongen var over nå. Men i helgen plukket vi traktkantarell, gulkremle og fine rødgule piggsopp.
For en soppsesong!
Litt andre sopp enn vi er vant til. Varmen gjorde at vanlig kantarell nesten helt forsvant. I steden var det mye falsk kantarell som lyste opp på skogbunnen. I tillegg var det mye rørsopp i skogen; smørsopp og steinsopp.
Vi gikk på soppkurset til Anne Lise Gjesdal på ettersommeren. Hun har en imponerende kunnskap om sopp.
Hun administrerer en lukket gruppe på FB for soppentusiaster.

Ametystsopp

Svartbrun rørsopp (Boletus badius)

Hulrørsopp (Boletinus cavipes). Dett er en sjeden sopp, bare funnet i Rogaland. Matsopp.

Anne-Lise Gjesdal, en dyktig og hyggelig kursleder.

Drømmen om en kamtsjatkabjørk

I Elidas hage har vi kun et bjørketre, betula 'Purpurea', som er et blodbjørketre.Det har aldri trivdes. Den står i en skråning hvor det er fyllmasse fra tidligere byggearbeid. Stammen minner mer om en stengel enn om en stamme, bladene er små og tørre. Treet har heller ikke mange blader, det er nesten gjennomsiktig. Hele treet er rett og slett svakt. Om det er treet i seg selv, om det er feil vokseplass eller begge deler, se det vet jeg ikke.
Vanlig bjørk er et vakkert tre. Men ikke alle steder. Langs kysten hvor Elidas hage ligger, blir stammen ofte gråmelert, ujevn og ru.

 

 I sommer var vi på tur på indre Østlandet. Skogsturer på Finnskogen og i Elverum hørte med. På en av disse turene fant jeg denne vakre, hvite bjørka.

 I Rogalandsarboretet står flere Kamtsjatkabjørker, betula ermanii. De har fantastisk, senete, bronsefarget stamme. Vokseformen er som en omvendt pyramide. Grene brer seg utover i en flott vifte. Men det er stammen og barken som gjør treet så makeløst.
Den som hadde hatt en slik bjørk i hagen!

Or

Jeg går mye i skogen, langs jorder, i parker og på kyststier.
Slike turer gir bekjentskap med hva som er stedegent av planter. Således kjenner jeg ”mine” planter på standardturen med hunden, jeg kjenner plantene og trærne i fjæra på hytta og i skogene ved byen.
I sommer ble jeg kjent med en ”ny” flora, på Jeløya i Østfold.
Jeløya har vakkert kulturlandskap, edeltreskog og fantastisk insekts- og fugleliv. I følge NRK Ut i Naturen er det registrert over 220 fuglearter her. 
Min tur gikk på stien langs kysten fra Torpedostasjonen til Jeløy Radio. I strandenga var det flere vakre, store strandkattehaler- som må være salttolerante. De stod helt nede i fjæra! Langs stien var det også vikker, rødkløver, rosa rugosa (svartlistet), perikum, storkenebb, mjødurt, blåklokke og mye sivplanter, som jeg ikke vet navnet på og som jeg dessverre glemte å ta bilder av.

Langs kyststien stod flere vakre oretrær (Alnus). Og her langs kyststien mellom Torpedostasjonen og Jeløy Radio, så jeg den vakreste svartor jeg noensinne har sett.
Når jeg tenker på or, så er det små, buskhøye kjerr eller krattskog. Men langs kysten på Jeløya stod det flere store oretrær.  Treet jeg likte aller best hadde en solid 2-3 meters stamme, som delte seg i fem like kraftige stammer, som lente seg ut fra hovedstammen i nesten 100 graders vinkel. De kraftige grenene la seg som en brem rundt treet. Det var som å gå inn i et telt og opp mot himmelen vibrerte småriflete, grågrønne blad.
Jeg hadde egentlig ikke tid til turer, for jeg var med i dugnadsgjengen til bryllup. Men jeg "lurte" meg avgårde noen ganger for å nyte det vakre landskapet, plantene og disse staselige oretrærne.

Julitørke

Ikke siden 1947 har det vært så varmt, så tørt og sommertørken vart så lenge. Fra ferieperspektivet er det perfekt. Lange, tørre, varme sommerdager uke etter uke.

Men i hagen begynner det å bli vel tørt. Og selvsagt for landbruket har det for lengst vært alt for tørt, alt for lenge.

Det er vanningsforbud på hytta, men vi har egen dam, så jeg henter vann derfra i kanner. Jeg prioriteter stauder som er plantet i år, samt alle rosene, som får en skvett vann.

Gressplenen, busker, hekkene, bærbuskene derimot sliter. Men det kan jeg ikke gjøre noe med. Vanningsforbud er vanningsforbud.  

Så noe vil helt sikkert stryke med i varmen. Men en interessant observasjon er at noen planter blir finere i sommertørken. Honningurten og voksurten kommer opp her og der og tiltrekker seg humler, og de stortrives i de varme og tørre dagene.

Ny rosebue

April og mai har vært fantastiske utemåneder! Jeg har puslet i hagen hver dag etter arbeidstid og selvsagt i helgene. Vi har jo to hager- Elidas hage og Byhagen. Byhagen har lengre blitt nedprioritert. Det har vært rehabilitering av huset og mange lass i hagen med steiner og stillas. Men nå tar det virkelig form. Jeg har allerede plantet Lykkefund som skal klatre i en rosebue. Hun skal møte en annen rose i buen. Denne har jeg ikke kjøpt, men jeg tror det må bli James Galway. Det finnes mange rosebuer og espalier i mange typer, materiale og fasonger. Denne fant jeg på det lokale gartneriet. Helt perfekt!

I byen har det vært varmt og jeg har vannet hver kveld. I Elidas hage har jeg ikke mulighet til det, så noe vil nok tørke ut. Rosene har dype røtter og klarer seg nok, men de blir finest med litt regn og mye sol.

17.Mai

Mai er vel den vakreste måneden i året. Naturen blir grønn igjen og den leker seg med fargeskalaen i gult, grønt, rosa og blått.
I dag feiret vi nasjonaldagen. Det har vært sol, blå himmel, men litt vind i flaggene. I dagene før nasjonaldagen ser jeg at naboene er ute i hagen og planter og ordner, koster asfalten, slår gresset, raker, spyler gjerder og trapper. Det samme gjør jeg. Til heder og ære for 17. mai

Mai og rhododendron passer sammen. Eller de er sammen i mai. Dette bildet er tatt i Rogalandsarboretet
Dette er Rhododendron "Silberglanz" Ericaceae.

Naturen svulmer over i disse dager. Varmen setter fart i det meste og endringene skjer så fort. Nå skulle jeg selvsagt vært ute hele dagen, hver dag! Men det er jobb i mai også.