torsdag 7. juli 2016

Rosens nomenklatur

Roser er hagens prinsesser, eller keisere eller dronninger. De krever mye- gjødsel, god jord, akkurat passe regn og mye sol, men ikke for mye.  Litt primadonnanykker. Men får de alt de ber om, er det fantastisk hva rosebusken gir tilbake av blomster og dufter.
Vi har etterhvert mange roser på hytta, buskroser, klatreroser, ramblere og stilkroser.
Roser deles inn i grupper;
  • albaroser, 
  • gallicaroser, 
  • engelske roser, 
  • pimpinellifoliaroser 
  • og mange, mange flere grupper
Dette har jeg ikke full oversikt over. Men det finnes bøker og nettsider med mye interessant stoff om roser.
Kortversjonen er at historiske roser dufter fantastisk, har sarte farger, remonterer ikke, har kraftig vekst. Mens de nye rosene remonterer, kan ha spektakulære farger,  de er større, flere kronblad, - men ofte svakere i duften.  Det er forenklingen. For slik er det ikke heller. Av de nye rosene er det mange med sarte farger og herlig duft.


                                Her er eksempler fra fjordhagen en historisk rose og en moderne rose. De er vakre på hver sin måte.
Aicha






Rosa pimpinellifolia. Dette er en av mange rosegrupper. Dette er hardføre roser. De tåler skygge, men som roser flest liker de seg best i full sol. Om høsten får de vakre nyper.
Kronbladene er svakt gule og i midten er det kraftige støvdragere 



I hagen vår står Aicha under almetreet. Den er enkel og grasiøs. Den blomstrer tidlig, en av de aller første rosene.

Sympathie er en moderne rose, foredlet fram i 1965. Det er en klatrerose, som har fine, sterke stilker. Og den blomstrer og blomstrer fra juni til oktober. Bladverket er vakkert, mørkegrønt. Den har lite duft. Hos oss har den blomstret rikt hvert år fra vi plantet den i 2003.


Sympathie i hytteveggen. Den er en trofast rose, som uansett vær, produserer mengder av røde roser








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kveldsvandring i hagen

Gyllenlakk ( Erysimum cheiri ) På denne tiden er alt så overdådig og vakkert. Det første rosefloret er på sitt mest spek...