Storrobinia (Robínia pseudoacácia L.)

 

Storrobinia (Robínia pseudoacácia L.) kommer fra østlige deler av USA. I likhet med gullregn, tilhører robinia erteblomstamilien.

Under gunstige betingelser blir det et stort tre, opp til 25 meter høyde og 15 meter vidde. Robiniaveden er sterk og holdbar og treslaget er derfor etterspurt. I USA brykes trevirket til blant annet båtbygging.

Når du reiser ut av jernbanestasjoner i England eller Sør-Europa ser du robinia langs jernbanesporene. De sprer seg lett, og derfor er robinia tatt med i forskriften om fremmede organismer som kan true norsk naturmangfold. I vårt milde klima i Ryfylke, må vi tenke på risiko for spredning når vi planter den.

I Europa var det en gartner ved det franske hoff som sådde frø de hadde fått fra nybyggere i Amerika. Gartneren het Jean Robin og den salige Linné æret gartneren da han ga plantene eget slektsnavn.

I Norge har treet vært plantet i parker langs kysten fra 1800-tallet. Til Elidas hage kom den i 2016. Vi plantet den i skoghagen. Den har ikke tatt av, faktisk synes jeg den vokser litt puslete.

Mme Hardy

 

Denne vakre damaskrosen er foredlet tidlig på 1800-tallet. Blomstene er kritthvite, tett i tett med innoverbuede kronblad og med et grønt "øye".

Rosen dufter herlig.

Jeg kjøpte denne i 2019 på Vestby gartneri. Jeg har ikke angret.

 

Alkymistene i hagen

I middelalderen jobbet alkymistene, som var datidens kjemikere. Drømmen for yrkesgruppen var å omdanne et simpelt metall til gull. Den som kunne gjøre det!

Alchymist (Kordes fra 1956) er en klatrerose med stor livskraft. I Elidas hage har vi plantet to stykker. Den ene som klatrer i en rosebue sammen med Lykkefund, kiwiplanter og clematis, har blitt 3-4 meter.

Den starter med blomstring tidlig. Fargene på rosene endrer seg ettersom rosen springer ut. Det er nyanser fra svakt rosa til rosa, gult til orange. Og her er vel linken til middelalderens alkymist- det å omdanne noe til et edelt metall i glinsende farger.

 

Kveld i Stavanger botaniske hage

 Kveldsturen gikk til Ullandhaug for å se på lommetørkletreet som blomstrer i botanisk hage.

Og vi ble ikke skuffet. Davidia involucrata stod og blafret med sine hvite høyblader. Det er like flott å se på hver forsommer.

Botanisk hage hadde flere spennende vekster i blomst nå, blant annet

snøklokketre, Halesia carolina, svovelpeon og Chile-ildbusken.

Valmuesøsteren var på hell-men likevel så vakker som få. Hun nikket til oss i den litt kjølige junivinden.

 

Makrell i fjorden

 

Dette er like fint hver gang.

Stille på fjorden, harpesene glir sakte ned i sjøen med alle blanke skjeene og de fargerike gummimakkene og så- har loddet falt av? Snøret ble så lett! Nei, det er makrell som svømmer avgårde og tilbake igjen, med mye energi, alltid i bevegelse.

Makrell og mai hører sammen. Da kommner denne blanke fisken i store stimer inn til kysten for å gyte. Den vandrer over store områder i de frie vannmasser, helt fra nordøstkysten av Afrika.

Makrellen er viktig for de marine økosystemene langs kysten, det er bærekraftig å høste den- og ikke minst, den smaker fortreffelig. 

Makrell i røykeovnen