tirsdag 24. juli 2018

Or



Jeg går mye i skogen, langs jorder, i parker og på kyststier.
Slike turer gir bekjentskap med hva som er stedegent. Således kjenner jeg ”mine” planter på standardturen med hunden, jeg kjenner plantene og trærne i fjæra på hytta og i skogene ved byen.
I sommer ble jeg kjent med en ”ny” flora, på Jeløya.
Jeløya har vakkert kulturlandskap, edeltreskog og fantastisk insekts- og fugleliv. I følge NRK Ut i Naturen er det registrert over 220 fuglearter her. 
Jeg gikk stien langs kysten fra Torpedostasjonen til Jeløy Radio. I strandenga var det flere vakre, store strandkattehaler- som må være veldig salttolerante. Det var vikker, rødkløver, rosa rugosa (svartlistet), perikum, storkenebb, mjødurt, blåklokke og mye sivplanter, som jeg ikke vet navnet på og som jeg dessverre glemte å ta bilder av.

Langs kyststien stod flere vakre oretrær (Alnus). Og her langs kyststien mellom Torpedostasjonen og Jeløy Radio, så jeg den vakreste svartor jeg noensinne har sett.
Når jeg tenker på or, så er det små, buskhøye kjerr eller krattskog jeg tenker på. Men langs kysten på Jeløya stod det flere store oretrær.  Treet jeg likte aller best hadde en solid 2-3 meters stamme, og som delte seg i fem like kraftige stammer, som lente seg ut fra hovedstammen i nesten 100 graders vinkel. De kraftige grenene la seg som en brem rundt treet. Det var som å gå inn i et åpent telt og opp mot himmelen var det grågrønt i flotte, småriflete blad.
Jeg hadde egentlig ikke tid, for jeg var med i dugnadsgjengen til bryllup, men jeg "lurte" meg avgårde noen ganger for å nyte det vakre landskapet, plantene og disse staselige oretrærne.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Or

Jeg går mye i skogen, langs jorder, i parker og på kyststier. Slike turer gir bekjentskap med hva som er stedegent. Således kjenner je...