Varmekjære trær og busker

Et spennende prosjekt i hagen vår er å plante varmekjære trær. Vi blir inspirert i botaniske hager, reiser hjem og leser om vakre trær og kjøper frø til å så. Ja, slik er det. Og det tar tid! Og det gir mye glede. Hageglede.
Jeg skal presentere noen av disse trærne her. Mer om dette kommer etterhvert.

TROMPETTRE
Ble plantet ut 2014, stod først ved sarte busker, ble imidlertid flyttet til nedenfor pergalo. Status juni 2016-Det klarer seg nok ikke. Lite og stusselig. Dessverre.

TULIPANTRE
Plantet ut 2014. Det har klart seg gjennom vinter 2014/15 og 2015/16. Ingen av vinterene ble det dekket til, men frøs ganske mye tilbake. Det står lunt inntil garasjen. Det står et flott eksemplar på Foldøy, som brukte 40 år på å blomstre. Vi må nok vente noen år før vårt blomstrer.


FLAT FERSKENTRE
Står foran rosebuen. Klarer seg fint, juni 2016

KEISERTRE: Fra tidlig juni 2016, allerede i kraftig vekst

Vinter

Hageblad.

Vinteren er tid for hagebladlesing og drømmer

Graham Thomas, vakker og sterk!

Dette er en flott og sterk rose. Den har stått lenge i bedet utenfor baderomsvinduet. Blomstene er store, svakt gule, sterke grener og dufter friskt.

Rosen er oppkalt etter en berømt rosegartner.

Graham Thomas med filter. Men det trenger hun ikke!

Vinterstorm

Været er alltid interessant, og spesielt her på hytta hvor uteaktiviteter er viktig og høyt verdsatt.
Jeg fant ingen oversikt over vinden i desember 2015, men det har vært mer blåsende enn stille. i romjula var det stiv kuling dag ettervdag og enkelte dager storm med opptil 25-30 m/sek i kastene.

Vats målestasjon

Dessverre er det ingen målestasjon på Nedstrand.

Det har slått oss så mange ganger; været på YR stemmer ikke med det faktiske været her innepå Nedstrand. Her er det ofte mye varmere og langt fra så mye nedbør.
Stasjonen ligger i Vindafjord kommune, 20 m o.h. Den er nærmeste offisielle målestasjon, 18,1 km fra punktet Nedstrand.

Clematis

Jeg liker vekster som klatrer. Når de i tillegg produserer blomster, er jeg fornøyd. For noen år siden plantet jeg ut en del clematis, men dessverre døde flere av de av " voksesyke". Men i sommer bestemte jeg meg for å prøve igjen. Når rosene er på hell, er det vakkert at clematis kan overta blomstringen.

I dag plantet vi

Clematis " Blekitny Aniol" ved inngangspartiet på høyre side, hvor jeg har hatt blodbeger. Den er blålilla, stor, kan bli inntil 3 m høy, skal blomstre fra juni til oktober og vil trives på solrikt voksested.

Clematis vit " Mme J. Correvon". En rød viticella type. Den skal blomstre fra juni til september, og den satte vi utenfor gjestehuset, sammen med Magnoliatreet. Den blir 4 m høy.

Clematis " Pink Fantasy", er satt ved rosebuen på siden mot sjøen ( sammen med gjerdesolhatten).Den blir 2 m høy, blomstrer fra juni til oktober og er som navnet tilsier, nydelig og rosa.

Clematis vit " Etoile de Violette" er satt på den andre siden av rosebuen. Jeg tror jeg har samme viticellatype ved inngangspartiet. Den er enkel, mørk burgunder i farge, blir 4 m høy, og blomstrer fra juni til september.

Clematis i epletre

Hagens lunder

Det var en kald vår, det var en kald sommer, men tidlighøst ble fin, mye soldager, mildt og deilig. På etterhøsten og tidlig vinter har det derimot blåst kuling og storm dag etter dag.
Selv om det ikke ble gode badetemperaturer, klarte hagen seg bra.
Vi fortsetter på vårt prosjekt med å definere hagen i ulike teiger.
For å markere disse bruker vi vintergrønne vekster. Disse luner også for andre, mer sarte vekster, i tillegg til at det blir vakkert.
SKYGGEBED
Rundt hjortesumakken har vi etablert et skyggebed, med laurbærhegg sentralt plassert. I tillegg blodsvarthyll, blodvrihassel, Ginko biloba. Som bunndekker hosta, alunrot, spir.
BLÅBÆRSTIEN
Her har det skjedd mye. Men felles er utplanting av surjordsbusker og trær. Det skal bli vår skogshage. Det vil bli skyggefullt og skal lune for resten av den øvre hagen (se egen bloggpost)
I blåbærstien er det surjordsplanter. De fleste arter av einer, gran og furu er glad i surjord. Det sammme er lyngplanter, rhododenron, viftelønn, spir, hortensia og syrinhortensia.

Ved inngangen til blåbærstien, foran en vakker, stor stein; Pinus parviflora, Negishi. Den kan bli opptil 1/2 meter.

Pecantre ved Øvre Dammen

URTIDSTRELUNDEN
Denne lunden skal utvides noe mot almen. Her er det tett plantet- urtidstre, søyletuja, broketbladet kristorn, skjermbladtre. Litt utenfor denne lunden står et fjellmammuttre. Det er jeg veldig spent på. Det blir 4 meter, og vil passe helt perfekt der det står. Det er nøpent mot frost, så krysser fingre for at det klarer seg.
HENGEBØKLUND
Denne skal utvides til en lang, smal lund. Det hele starter med blodbøken, deretter en omplassert tuja, en magnolia....
ØVRE DAMMEN
Dette er årets stolthet. Dam med fisker og fin beplanting rundt. Se egen bloggpost.
RIPSLUNDEN
Her er hovedhensikten å plante til så det ikke er innsyn fra naboen. Det står nå to russerpil, en furu, en syrinhortensia og et prydepletre der. Planen er å plante til med laubærhegg, gjerne som hekk.

                                                   

Rhododendron i hagen

Vi har i 2014 plantet mange rhododendron. i hagen. Klimaet her er helt ypperlig for rhododendron. I tillegg er det veldig vakre vekster, som vi ønsker skal pryde hagen vår.

I øvre del av hagen, mot eika i hjørnet, har vi satt to rhododendron- Cat.Grandiflorum. Disse blir store, 2,5 meter høye, og skal danne et vindskjerm mot østavinden. Dette er den " vanlige" rhododendron som man ser i parker og hager, som blir store og som har et vel av blomster i mai.

Vi plantet andre rosa rhododendron også: " Dr. Schweitzer". Dette er en helt annen type rhododenron, herdghetsone V-VI, svakt rosa, blir kun 40 cm.
" Percy Wiseman", rosa, med svakt gult i midten. Herdighet V-VI, høyde 80 cm.
" Kalinka", svakt, rosa, høyde 40 cm, herdighet V-VI.
"Golden Torch", høyde 80 cm, herdighet V-VI, nesten hvite, med med svakt, svalt rosa skjær.
"Quenn Emma", høyde 100 cm, herdighet V-VI, sterkt orange.
"Red Jack", mørkelilla, høyde 2 m, samme herdighet som de andre
" Nova Zembla", røde, 2 m.

Bilder av de forskjellige rhododendron kommer utover våren, etterhvert som de blomstrer. Jeg gleder meg!

Høstferie

Høstferie 2014

Ganske forblåst har det vært her- med urolig sjø, kraftig regn, tordenvær og stor flo. 
Utplanting av forskjellige planter, men mest inneaktiviteter på hytta i høst. Jeg skriver på avhandlingen min og det passer godt at været ute er litt surt.

Lykke studerer bølgene

Hjortesumaken skifter farge.

Georginene produserer blomster så lenge det ikke har vært frost. Men all nedbøren liker ikke georginene, de henger trist med hodene.

Sommer i September 12.-14.september 2014

For en deilig sommer! Og for en deilig september. Vi har sommertemperaturer- rundt 18 grader og i vannet er det fremdeles 17-17.5.
Pål tok hurtigbåten fredag 12/9, mens Paula og jeg tok bilen. Dessverre hadde det vært trafikkulykke i Byfjordtunnelen, så vi fikk en lang tur inn hit.
Vi har plukket bjørnebær, spist krabbe og badet i sjøen. Avslappende og deilig.
Svalene har reist nå, men linerla er her ennå. Georginene lyser opp i hagen. Det gjør også høstasters og syrinhortensia.

Stille morgenstund. Tid til refleksjon

Hagevandring med te. Her inspiseres jordskokken, eller er det hemlokk?

14-17. august
PERLEBRYLLUP

Vi har vært her noen dager for å feire 30 års samliv.
Det har blitt litt høstlig; flokker av stær fyker rundt, grågås flyr utover fjorden i v-formasjon, sikten er klar og vannet har blitt kaldere. I skogen er det steinsopp og kantarell og plantene er definitivt på hell.
Lukten av august er fyllt av sommer og høsten som skal komme.
Nå på selve bryllupsdagen har vi tatt årets siste sjøbad. Bare 17 grader i vannet nå, og litt kaldt for de lange svømmeturene. Men godt og forfriskende likevel.

Aprikoser

I helgen spiste vi søte, saftige aprikoser fra eget tre.
Den danske lyrikeren Inger Christensen skriver vakkert om aprikoser, fra diktsamlingen Alfabet:

-fiskehegren finnes, med sin gråblå hvelvete
rygg finnes den, med sin fjærtopp svart
og halefjær lyse finnes den; i kolonier
finnes den; i den såkalt Gamle Verden;
finnes også fiskene; og havørna, fjellrypa
falken, fjellrappen og fargen på sauer;
fisjonsproduktene finnes og fikentreet finnes;
feilene finnes, de grove, de sytematiske,
de tilfeldige; fjernstyringen finnes og fuglene;
og frukttrærne finnes og frukten i frukthagen der
aprikostrærne finnes, aprikostrærne finnes,
i land der varmen vil frambringe nettopp den
fargen på kjøttet som aprikosfrukter har-

( Inger Christensen)