Or

Jeg går mye i skogen, langs jorder, i parker og på kyststier.
Slike turer gir bekjentskap med hva som er stedegent av planter. Således kjenner jeg ”mine” planter på standardturen med hunden, jeg kjenner plantene og trærne i fjæra på hytta og i skogene ved byen.
I sommer ble jeg kjent med en ”ny” flora, på Jeløya i Østfold.
Jeløya har vakkert kulturlandskap, edeltreskog og fantastisk insekts- og fugleliv. I følge NRK Ut i Naturen er det registrert over 220 fuglearter her. 
Min tur gikk på stien langs kysten fra Torpedostasjonen til Jeløy Radio. I strandenga var det flere vakre, store strandkattehaler- som må være salttolerante. De stod helt nede i fjæra! Langs stien var det også vikker, rødkløver, rosa rugosa (svartlistet), perikum, storkenebb, mjødurt, blåklokke og mye sivplanter, som jeg ikke vet navnet på og som jeg dessverre glemte å ta bilder av.

Langs kyststien stod flere vakre oretrær (Alnus). Og her langs kyststien mellom Torpedostasjonen og Jeløy Radio, så jeg den vakreste svartor jeg noensinne har sett.
Når jeg tenker på or, så er det små, buskhøye kjerr eller krattskog. Men langs kysten på Jeløya stod det flere store oretrær.  Treet jeg likte aller best hadde en solid 2-3 meters stamme, som delte seg i fem like kraftige stammer, som lente seg ut fra hovedstammen i nesten 100 graders vinkel. De kraftige grenene la seg som en brem rundt treet. Det var som å gå inn i et telt og opp mot himmelen vibrerte småriflete, grågrønne blad.
Jeg hadde egentlig ikke tid til turer, for jeg var med i dugnadsgjengen til bryllup. Men jeg "lurte" meg avgårde noen ganger for å nyte det vakre landskapet, plantene og disse staselige oretrærne.

Julitørke

Ikke siden 1947 har det vært så varmt, så tørt og sommertørken vart så lenge. Fra ferieperspektivet er det perfekt. Lange, tørre, varme sommerdager uke etter uke.

Men i hagen begynner det å bli vel tørt. Og selvsagt for landbruket har det for lengst vært alt for tørt, alt for lenge.

Det er vanningsforbud på hytta, men vi har egen dam, så jeg henter vann derfra i kanner. Jeg prioriteter stauder som er plantet i år, samt alle rosene, som får en skvett vann.

Gressplenen, busker, hekkene, bærbuskene derimot sliter. Men det kan jeg ikke gjøre noe med. Vanningsforbud er vanningsforbud.  

Så noe vil helt sikkert stryke med i varmen. Men en interessant observasjon er at noen planter blir finere i sommertørken. Honningurten og voksurten kommer opp her og der og tiltrekker seg humler, og de stortrives i de varme og tørre dagene.

Ny rosebue

April og mai har vært fantastiske utemåneder! Jeg har puslet i hagen hver dag etter arbeidstid og selvsagt i helgene. Vi har jo to hager- Elidas hage og Byhagen. Byhagen har lengre blitt nedprioritert. Det har vært rehabilitering av huset og mange lass i hagen med steiner og stillas. Men nå tar det virkelig form. Jeg har allerede plantet Lykkefund som skal klatre i en rosebue. Hun skal møte en annen rose i buen. Denne har jeg ikke kjøpt, men jeg tror det må bli James Galway. Det finnes mange rosebuer og espalier i mange typer, materiale og fasonger. Denne fant jeg på det lokale gartneriet. Helt perfekt!

I byen har det vært varmt og jeg har vannet hver kveld. I Elidas hage har jeg ikke mulighet til det, så noe vil nok tørke ut. Rosene har dype røtter og klarer seg nok, men de blir finest med litt regn og mye sol.

17.Mai

Mai er vel den vakreste måneden i året. Naturen blir grønn igjen og den leker seg med fargeskalaen i gult, grønt, rosa og blått.
I dag feiret vi nasjonaldagen. Det har vært sol, blå himmel, men litt vind i flaggene. I dagene før nasjonaldagen ser jeg at naboene er ute i hagen og planter og ordner, koster asfalten, slår gresset, raker, spyler gjerder og trapper. Det samme gjør jeg. Til heder og ære for 17. mai

Mai og rhododendron passer sammen. Eller de er sammen i mai. Dette bildet er tatt i Rogalandsarboretet
Dette er Rhododendron "Silberglanz" Ericaceae.

Naturen svulmer over i disse dager. Varmen setter fart i det meste og endringene skjer så fort. Nå skulle jeg selvsagt vært ute hele dagen, hver dag! Men det er jobb i mai også.

September

Steinsopptid

Hageganger

En sommer går mot slutten. Men hagen er ennå ikke ferdig med å vise seg fram. I en av hagens ganger dominerer hortensia og floks nå. Hortensia blir ofte tung og legger seg ned. Jeg har ikke løftet den opp med bøyle i år, noe jeg absolutt burde gjøre. Floksen holder seg fin og opprett uansett vær. Denne rosa floksen er gammel og har bodd i hagen her i hvertfall 30 år, trolig enda lenger. Jeg har kjøpt floks som er tofarget, men som har gått ut. Jeg har også hvit floks, som jeg har kjøpt for 10-15 år siden. Den har jeg delt hvert år og det har den godt av. Men selve blomsten tåler dårligere regn. Den henger med hodet og ser trist ut. Så den gamle kultivaren er den beste. Tidligere i sesongen domineres denne hagegangen av gult. Lysegul viftelønn, solgul Kerria Japonica, soleiebusk  og gulorange Lysimachia punctata, fagerfredløs. Da strutter det av solgul energi.

F

Roseportal

Rosebuen er jeg fornøyd med. Den ble anlagt for mange år siden. Men det er først de to siste årene at det har tatt helt av. Nå er den en av hagens fineste områder.
På hver side av buen står en kiwiplante, hann og hunn. I løpet av sommeren blir det små kiwifrukter. Nå har fruktene dannet seg og de trenger bare masse varme for å vokse seg søte og store.
Alkymisten klatrer på den ene siden av buen. På den andre siden vokser Tranquillity. Tranquillity blir ikke høy, litt over meteren, men lener seg fint inntil kiwiplanten. Tranquillity er en vakker rose, med store, kremhvite blomster, god roseduft og friskt mørkegrønt løvverk.
En clematis vokser også i rosebuen. Jeg husker ikke navnet, men det er en viticellatype.

Hagedag

I dag har det vært en perfekt hagedag: 20 grader, lett overskyet, ikke vind, nesten stille.
Vi har vært i hagen fra morgen til kveld. Jeg har ryddet i aspargesbedet, bundet opp rosene, klipt ned en busk med lus, luket, klippet, gravd og luket litt til. Nå på slutten av en hagedag er jeg mør i kroppen, har skraper og rifter i huden og kjenner meg tilfreds! Hagetilfreds!

 
Sympathie blomstrer og blomstrer. 

Constance Spry i regnvær

Prestegårdsrose

I hagen står en gammel rose som har stått her siden vi overtok hytta for 20 år siden. Den kalles prestegårdsrose, som vel er en samlebetegnelse på gamle roser som har prydet norske hager siden 1700 tallet. Ja trolig enda eldre tider. Jeg tror vår prestegårdsrose er en

Rosa x alba 'Maxima'. Blomstene er fylte, bladverket er grågrønt og de dufter søtt. De blomstrer i fire uker fra St Hans.

Kolkwitzia amabilis

Kolkwitzia, fagerbusk på norsk, dronningbusk på dansk, beauty bush på engelsk! Den er så vakker, men hos oss har den stått lenge uten å gjøre så mye ut av seg. I år derimot, har den tenkt å blomstre. Noen dager til så er hele busken lyserosa.