Tulipantre-Liriodendron tulipifera

Tulipantre i Elidas hage. Legg merke til bladene.

Tulipantre i Arboretet

Liriodendron tulipifera eller tulipantre er et flott tre, med helt spesielle blader. Du finner det selvsagt i botaniske hager og arboreter, men i privathager er treet ikke vanlig. Vi kjøpte et lite tulipantre til Elidas hage i 2014. Det skal visstnok bli 40 år gammelt før det blomstrer, så det spørs om vi får oppleve det. 

På Foldøy i Rogaland står et tulipantre som visstnok blomstrer hvert år. Jeg har søkt etter bilder eller tekst om det, og har dessverre ikke funnet det. Kanskje er det noe jeg har drømt? 

Det er mange gode grunner til å reise til Rogaland arboretet. En av de er for å se på det vakre tulipantreet som står der. Og for de som bor i Oslo,

i Dronning Eufemias gate er tulipantreet ett av de 57 ulike treslagene som er plantet.

Roseblomstring

Roseblomstringen har startet. For de fleste rosene er dette starten på blomstring gjennom hele sommeren. Riktignok er den mest intense blomstringen nå i slutten av juni og de første to ukene i juli.

Prestegårdsrosen som alltid har stått i Elidas hage remonterer ikke. Men blomstringen er ufattelig rik. Rosen dufter nydelig. 

Bladverket er grågrønt og vakker. Selve busken er litt uformelig. Etter blomstring beskjærer jeg den kraftig.

Jeg har ikke sett Austinrose som ikke er vakker. Crown Princess Margareta er en fantastisk rose. Hun brukte mange år på å etablere seg. Vi fikk henne som gave i 2009- ja, hun er faktisk 10 år nå. De første fem årene var hun svak og jeg var ikke helt fornøyd. Jeg vurderte om jeg skulle flytte henne fra prydbedet ved inngangen til annet, mer perifert bed i hagen. Men så startet hun sitt show. 

Hun er så vakker med sine aprikosfargete roser og kraftig fruktduft.

Prestegårdsrosen

Fargen er helt spesiell.

Ved inngangen står Crown princess Margareta, sammen med Louise Odier og Graham Thomas. Foran rosene stor løvemunn som har overvintret fra i fjor.

Blomstene er store og fylte

Rosen er nå 2 meter

Hamamelis i blomst.

Det er ennå tidlig i februar, men her i Elidas hage ser vi at våren er i sikte.

Hamamelis har blomstret på bar kvist lenge. Men den blomstrer uansett i januar, selv når snøen laver ned.
I Arboretet i Rogaland har vi vasset i snø bort til Hamamelisfeltet for å nyte synet av blomstringen.

Hamamelis intermedia  Orange Beauty

Nå blomstrer både den røde og den gule varianten i Elidas hage.

Jeg har skrevet om det før. Det norske navnet for Hamamelis er trollhassel. Det er litt misvisende, for Hamamlis er ikke et hasseltre. Det er bare bladene som likner. Og mange blir forvirret. 
Vrihassel, som er et hasseltre- corylus, blir av mange kalt trollhassel. Selv på gartneri har jeg sett dette. Så man skal holde tunga rett i munnen.
Hamamelis=trollhassel= ikke et hasseltre

Det er forøvrig fascinerende at fjorårets frukt og årets blomst står side om side på planten.
Men aller mest liker jeg Hamamelis fordi den blomstrer før de fleste andre plantene i hagen.
Den har scenen for seg selv.


Garden Living har en fin reportasje om Hamamelisfestival Belgia
her

 Snøklokkene ved porten er vakre. Men navnet snøklokker passer ikke helt på planten. Det ville vært mer riktig å kalle de snødråper.

Cornus mas i knopp.

Hagefugltelling 2019

Så er det telling av fugl igjen. Det er Norsk Ornitologisk Forening som arrangerer dette i alle nordiske land.

I fjor ble det telt mest gråsisik og deretter kjøttmeis. Det var første gang det ikke ble telt mest kjøttmeis. Det har vært tilbakegang av småfugler. Man vet ikke helt sikkert hvorfor. Derfor er det viktig med registreringer i alle hager og parker over hele landet.

Nå har jeg satt ut variert fôr på foringsplassen. Inne er det ark og penn, så er det bare å telle så ofte jeg ser ut.

I dag tidlig på vei ut for å hente ved, føyk en hønsehauk over hagen. Selvsagt var alle småfuglene borte, dvs de hadde gjemt seg inne i den tett granhekken.
Men nå er de på foringsplassen igjen.

sopp i oktober

Vi trodde soppsesongen var over nå. Men i helgen plukket vi traktkantarell, gulkremle og fine rødgule piggsopp.
For en soppsesong!
Litt andre sopp enn vi er vant til. Varmen gjorde at vanlig kantarell nesten helt forsvant. I steden var det mye falsk kantarell som lyste opp på skogbunnen. I tillegg var det mye rørsopp i skogen; smørsopp og steinsopp.
Vi gikk på soppkurset til Anne Lise Gjesdal på ettersommeren. Hun har en imponerende kunnskap om sopp.
Hun administrerer en lukket gruppe på FB for soppentusiaster.

Ametystsopp

Svartbrun rørsopp (Boletus badius)

Hulrørsopp (Boletinus cavipes). Dett er en sjeden sopp, bare funnet i Rogaland. Matsopp.

Anne-Lise Gjesdal, en dyktig og hyggelig kursleder.

Drømmen om en kamtsjatkabjørk

I Elidas hage har vi kun et bjørketre, betula 'Purpurea', som er et blodbjørketre.Det har aldri trivdes. Den står i en skråning hvor det er fyllmasse fra tidligere byggearbeid. Stammen minner mer om en stengel enn om en stamme, bladene er små og tørre. Treet har heller ikke mange blader, det er nesten gjennomsiktig. Hele treet er rett og slett svakt. Om det er treet i seg selv, om det er feil vokseplass eller begge deler, se det vet jeg ikke.
Vanlig bjørk er et vakkert tre. Men ikke alle steder. Langs kysten hvor Elidas hage ligger, blir stammen ofte gråmelert, ujevn og ru.

 

 I sommer var vi på tur på indre Østlandet. Skogsturer på Finnskogen og i Elverum hørte med. På en av disse turene fant jeg denne vakre, hvite bjørka.

 I Rogalandsarboretet står flere Kamtsjatkabjørker, betula ermanii. De har fantastisk, senete, bronsefarget stamme. Vokseformen er som en omvendt pyramide. Grene brer seg utover i en flott vifte. Men det er stammen og barken som gjør treet så makeløst.
Den som hadde hatt en slik bjørk i hagen!

Or

Jeg går mye i skogen, langs jorder, i parker og på kyststier.
Slike turer gir bekjentskap med hva som er stedegent av planter. Således kjenner jeg ”mine” planter på standardturen med hunden, jeg kjenner plantene og trærne i fjæra på hytta og i skogene ved byen.
I sommer ble jeg kjent med en ”ny” flora, på Jeløya i Østfold.
Jeløya har vakkert kulturlandskap, edeltreskog og fantastisk insekts- og fugleliv. I følge NRK Ut i Naturen er det registrert over 220 fuglearter her. 
Min tur gikk på stien langs kysten fra Torpedostasjonen til Jeløy Radio. I strandenga var det flere vakre, store strandkattehaler- som må være salttolerante. De stod helt nede i fjæra! Langs stien var det også vikker, rødkløver, rosa rugosa (svartlistet), perikum, storkenebb, mjødurt, blåklokke og mye sivplanter, som jeg ikke vet navnet på og som jeg dessverre glemte å ta bilder av.

Langs kyststien stod flere vakre oretrær (Alnus). Og her langs kyststien mellom Torpedostasjonen og Jeløy Radio, så jeg den vakreste svartor jeg noensinne har sett.
Når jeg tenker på or, så er det små, buskhøye kjerr eller krattskog. Men langs kysten på Jeløya stod det flere store oretrær.  Treet jeg likte aller best hadde en solid 2-3 meters stamme, som delte seg i fem like kraftige stammer, som lente seg ut fra hovedstammen i nesten 100 graders vinkel. De kraftige grenene la seg som en brem rundt treet. Det var som å gå inn i et telt og opp mot himmelen vibrerte småriflete, grågrønne blad.
Jeg hadde egentlig ikke tid til turer, for jeg var med i dugnadsgjengen til bryllup. Men jeg "lurte" meg avgårde noen ganger for å nyte det vakre landskapet, plantene og disse staselige oretrærne.

Julitørke

Ikke siden 1947 har det vært så varmt, så tørt og sommertørken vart så lenge. Fra ferieperspektivet er det perfekt. Lange, tørre, varme sommerdager uke etter uke.

Men i hagen begynner det å bli vel tørt. Og selvsagt for landbruket har det for lengst vært alt for tørt, alt for lenge.

Det er vanningsforbud på hytta, men vi har egen dam, så jeg henter vann derfra i kanner. Jeg prioriteter stauder som er plantet i år, samt alle rosene, som får en skvett vann.

Gressplenen, busker, hekkene, bærbuskene derimot sliter. Men det kan jeg ikke gjøre noe med. Vanningsforbud er vanningsforbud.  

Så noe vil helt sikkert stryke med i varmen. Men en interessant observasjon er at noen planter blir finere i sommertørken. Honningurten og voksurten kommer opp her og der og tiltrekker seg humler, og de stortrives i de varme og tørre dagene.

Ny rosebue

April og mai har vært fantastiske utemåneder! Jeg har puslet i hagen hver dag etter arbeidstid og selvsagt i helgene. Vi har jo to hager- Elidas hage og Byhagen. Byhagen har lengre blitt nedprioritert. Det har vært rehabilitering av huset og mange lass i hagen med steiner og stillas. Men nå tar det virkelig form. Jeg har allerede plantet Lykkefund som skal klatre i en rosebue. Hun skal møte en annen rose i buen. Denne har jeg ikke kjøpt, men jeg tror det må bli James Galway. Det finnes mange rosebuer og espalier i mange typer, materiale og fasonger. Denne fant jeg på det lokale gartneriet. Helt perfekt!

I byen har det vært varmt og jeg har vannet hver kveld. I Elidas hage har jeg ikke mulighet til det, så noe vil nok tørke ut. Rosene har dype røtter og klarer seg nok, men de blir finest med litt regn og mye sol.

17.Mai

Mai er vel den vakreste måneden i året. Naturen blir grønn igjen og den leker seg med fargeskalaen i gult, grønt, rosa og blått.
I dag feiret vi nasjonaldagen. Det har vært sol, blå himmel, men litt vind i flaggene. I dagene før nasjonaldagen ser jeg at naboene er ute i hagen og planter og ordner, koster asfalten, slår gresset, raker, spyler gjerder og trapper. Det samme gjør jeg. Til heder og ære for 17. mai

Mai og rhododendron passer sammen. Eller de er sammen i mai. Dette bildet er tatt i Rogalandsarboretet
Dette er Rhododendron "Silberglanz" Ericaceae.

Naturen svulmer over i disse dager. Varmen setter fart i det meste og endringene skjer så fort. Nå skulle jeg selvsagt vært ute hele dagen, hver dag! Men det er jobb i mai også.

September

Steinsopptid